fredag 8. april 2016

BEHANDLINGSSTUDIE FOR SPISEFORSTYRRELSER

Synes du dette med mat, vektregulering, selvbilde, og trening er vanskelig å håndtere og mestre? Bruker du mat og/eller trening som en måte å strengt regulere vekten din? Opplever du perioder der du mister kontroll på matinntak, og har måltider, timer eller dager med ukontrollert overspising? Enten du lurer på om du faktisk har en spiseforstyrrelse, eller faktisk vet at dette gjelder deg, kan følgende informasjon være rettet til akkurat deg!



Ved Norges Idrettshøyskole har det fra 2014 vært arrangert en behandlingsstudie for kvinner med spiseforstyrrelser. Prosjektleder er professor Jorunn Sundgot-Borgen, som sammen med professor Jan Rosenvinge fra Universitetet i Tromsø, vil veilede doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen i dette arbeidet. Med i prosjektgruppen er Universitetet i Tromsø, Modum Bad og OsloUniversitetssykehus
Studien finansieres av Norske Kvinners Sanitetsforening, samt ved bidrag fra Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge.



BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Spiseforstyrrelser omfatter anorexia nervosa, bulimia nervosa, overspisingslidelse eller uspesifikke varianter. Felles for lidelsene er overbevisningen om betydningen av å kontrollere mat, kropp og vekt. Flertallet av mennesker med bulimi og overspisingslidelse i befolkningen søker ikke hjelp, og for de som gjør dette, tar det ofte 4-5 år før profesjonell hjelp søkes. Grunnene til det er ofte en feilaktig opplevelse av kontroll over mat, kropp og vekt, samt skam og skyldfølelse. Kognitiv terapi er den foretrukne behandlingsform for bulimi i dag, men likevel er det 20-50 % pasienter som får et dårlig sykdomsforløp og ikke greier å nyttiggjøre seg kognitiv terapi. Det anses derfor som viktig å utvikle et behandlingstilbud til kvinner som ikke responderer på de etablerte kunnskapsbaserte terapiformer, fordi det kan redusere risiko for et dårlig sykdomsforløp med tilhørende dårlig livskvalitet og funksjonsnivå. En tidligere studie (Sundgot-Borgen et al.2002) har vist at terapeutisk ledet fysisk aktivitet/trening, som ikke er konkurransepreget, reduserer symptomer ved bulimi og i samme grad som ved kognitiv terapi.

BEHANDLINGSSTUDIEN 

Vi ønsker å sammenligne effekten av den godt dokumenterte behandlingformen kognitiv terapi, med et nytt, designet behandlingstilbud bestående av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsopplæring (FAKT).
Hvis du melder deg til studien, deltar først i et telefonintervju der prosjektledelsen vurderer om du kan passe inn i studien. Gjør du det, vil du bli trukket ut til å delta i en av to grupper med enten; 1) kognitiv terapi, eller 2) fysisk aktivitet og kostveiledning.
Behandlingen er gratis, foregår i grupper på 5-8 personer, består av 20 treff a 90 minutter pr gang (totalt 16 uker) og foregår på Norges idrettshøgskole i Oslo. I alle behandlingsgruppene vil det gis hjemmearbeidsoppgaver i behandlingsperioden. Disse vil i omfang tilsvare ca. 1-2 timer pr uke, der du skal beskrive kosthold, trening og eventuell oppkast, og i treningsgruppen også gjøre egentrening etter instruksjon.


KORT OM MÅLGRUPPEN

Vi søker unge kvinner som har spiseforstyrrelser (-dessverre inklueres ikke personer med anoreksi i denne behandlingsstudien). Kriterier for å kunne delta er videre; en alder mellom 18-40 år, BMI mellom 17,5 – 35, og bosted innen Oslo-omegn område (deltagelse krever ukentlig oppmøte ved Norges Idrettshøyskole). Personer som ikke kvalifiserer til deltagelse, er konkurrerende idrettsutøvere, personer som allerede er under aktiv behandling eller som har mottatt kognitiv terapi de siste 2 årene, alvorlige tilleggsdiagnoser, og gravide. Ytterligere og mer detaljert informasjon kan gis på forespørsel!

MULIGE FORDLER OG ULEMPER

Som deltager får du umiddelbart tilgang til et 16 ukers behandlingsprogram med høyt kvalifiserte terapeuter (ernæringsfysiolog, psykiater, aktivitets- og helseterapeuter). Vi gjør en DXA-måling (røntgenscan) på alle deltagere før og etter behandlingsukene. DXA kan sammenlignes med å ta et vanlig røntgenbilde, bare slik at maskinen er i bevegelse mens du ligger rolig på en benk.  Dette kan ikke kjennes fysisk. Blodprøvene kan, som generelt, for noen være ubehagelig, men vi vil gjøre det som er mulig for å redusere dette.  De som fordeles til treningsgruppen vil ut fra 3 økter pr uke med en intensitet opp mot maksimalt, i perioder oppleve høy puls, svette og melkesyre, men samtidig kunne oppnå bedre fysisk form. Det stilles også generelt krav til aktiv deltagelse, der egenarbeider med kostholds- og treningsdagbøker forutsettes gjennomført i de 16 behandlingsukene.

KONTAKT

Professor Jorunn Sundgot-Borgen; jorunn.sundgot-borgen@nih.no  tlf: 922 41 745

Dr.grads stipendiat Therese Fostervold Mathisen; t.f.mathisen@nih.no  tlf 95 75 28 18